Forhistorie

I 2013 valgte jeg å prove og utivde min omgangskrets på ca. min egen alder. Jeg hadde fra før en venn som jeg ble kjent med på videregaaende.

Jeg meldte meg inn i AUF Oslo hosten 2013. Jeg forstod ikke hvordan dette fungerte. Uten at jeg skal gaa inn på alt jeg gjorde feil konkluderer jeg i dag med at jeg har lert av mine feil.

Siden jeg gjorde alle disse feilene valgte jeg andre politiske ungdomsorganisasjoner, men det var rodgronn politikk som var mitt politiske staasted.

I mars 2014 valgte jeg derfor et annet fylkeslag i AUF, nemlig Ostfold. Jeg dro veldig mye til Ostfold på den tiden, så hvorfor ikke kombinere dette med AUF-moter. Jeg skulle ikke gjore de samme feilene-

Men etter en samtale med Malin paa Facebook valgte jeg aa vere aapen, og problemene ble store.

Men et vennskap klarte jeg aa faa. Det var en jente som heter Eilen. Jeg har ikke ord for hvor glad jeg ble for at en brydde seg om meg.

Baade jeg og Eilen valgte aa melde hos ut av AUF, men jeg valgte å gaa over til Senterungdommen. Der fikk jeg styreverv i Ostfold.

Jeg deltok på landsmote, og noen andre store moter. Jeg ble også staaende på valglisten til bydelsutvalget hvor jeg selvfolgelig visste at jeg ikke hadde sjans til å komme inn uansett. Det er som en kjent AUFer sier: Det er ingen som stemmer bondepartiet i Oslo

Jeg valgte etter hvert aa melde meg ut av Senterungdommen ogsaa, ikke fordi det ikke var vennskap. Men det var for uengasjert til at jeg synes "stemplet" mitt jeg hadde som styreverv var fortjent.

Vennskapet til Eilen varte til rundt senhosten 2015 da jeg ogsaa begikk en tabbe som gjorde at vi ble uvenner. Jeg har provd å bli venn igjen uten hell. Så vi kan si at vennskapet er avsluttet.

Sorgen over å miste det vennskapet har vært ubeskrivelig stort.

Man kan si at etter 5 aar staar jeg på samme sted som jeg gjorde i 2013, nemlig fortsatt en venn fra videregaaende.

Formalet med denne nettsiden

Jeg har på denne side tenkt til å prøve å illustrere de tingene jeg opplever at jeg gjor feil naar jeg er i sosial omgang med andre mennesker.

Jeg vil ogsaa prove å illustrere problemer jeg opplever i samtale med andre mennesker som oppstaar ute i offentligheten hvor maalet absolutt ikke er vennskap.

Det blir visning av videoer etc, pluss tekst.

Føre en samtale

Det å føre en samtale med et annet menneske kan være svært vanskelig, man blir fort satt ut.

Denne videoen viser en situasjon med et annet menneske hvor undertegnede onsker å bli litt kjent og småprate. Den er tatt opp der hvor undertegnede går på skole en gang i uka. Det er ikke et onske om dypere bekjentskap med denne personen enn å kunne småprate slik at undertegnede kanskje kunne klare å prate i lunsjen.

Det er litt dårlig lyd i videoen, men det skrives i tekstform hva vi prater om og noen tanker.

Hva onsker Alexander?

Jeg onsker å kunne klare å føre en samtale uten å bli for mye satt ut, man klarer ikke å tenke fort nok

AUF-mote januar 2018

Denne videoen viser et AUF-mote hvor det er som å være på en stor fest.

Omtrent alle går rundt og prater med hverandre, men jeg staar og har ingen og prate med. Klarer heller ikke å gå inn i en samtale uten at noen kommer til meg og tar en smalltalk. En smalltalk som også er vanskelig for meg. Det ser ut som at de gir seg når de har tatt en smalltalk med meg.

Som tankene i tekstform som videoen viser så er jeg redd for å trekke meg inn på eget rom av frykt for at noen skal tro at jeg er rar. At noen skal tro jeg skal stjele ting fra dem fordi de har lagt jakkene sine der.

Hva onsker Alexander?

Jeg hadde ønsket at en eller to personer hadde satt seg inn på et rom sammen med meg slik at jeg kanskje kunne blitt mer kjent. Slik at jeg kunne fortalt om meg selv. Så hadde kanskje de kjent noen som kunne passet med min interesser innenfor politikken som jeg kunne dyrket det sammen med. Haapet hadde vært flere slike samtaler slik at jeg hadde tord og åpnet meg mer og mer. Gitt meg tiden.

Gjentakelser

Denne videoen viser en situasjon med min mor. Hvor jeg navngir en person ti ganger og snakker masse om han.

Som videoen viser så er dette moro å prate om, men det er et stort problem, i forhold til hvordan man snakker til mennesker i omgivelsene.

Jeg har en punktliste over mulige scenoarier

1. Fremtidig samboer/kjereste kan fort gå lei av innholdet i samtalene.
2. Fremtidige venner kan fort lei og tor ikke å si ifra om dette, men velger heller å gaa bort fra vennskapet.
3. Folk kan ta Alexander som en som ikke horer etter.
4. Folk kan ta Alexander som en som mangler empati. 5. Folk kan få vondt i hodet, men tor ikke å si ifra eller sier ifra på en litt håplos måte som saarer Alexander

Punkt 3 og 4 er fullstendig feiltolkning av Alexander.
Punkt 1 og 2 er problemer som Alexander onsker aa lose, men som han ikke vet hvordan han skal lose.
Punkt 2 og 5 er veldig vanskelige når Alexander vanligvis ikke vet hvordan det er aa faa vondt i hodet grunnet "sjabling" da Alexander ikke har opplevd det selv.
Her mener jeg (Alexander) at det maa vere lov å si ifra, og det maa Alexander takle. Men det er bedre aa fortelle det paa en hoflig maate enn å prove og hinte til at det er noe galt med atferden. Man maa huske paa at det er ikke Alexanders skyld at han er fodt med sosiale vansker.